Natur-is
Sparta ga ikke opp, og på klubbens årsmøte året etter, sent i november 1959, ble det gjort et vedtak om at ishockey skulle tas opp i lagets program. En komite bestående Arne W. Jansen (leder), Carsten S. Pettersen, Carsten Stensrud og Gunnar M. Hansen fikk fullmakt til å få planlagt, finansiert og reist en ishall. Samme år ble også den første banen bygget ved siden av fotballbanen til Sparta på Brevik. Sparta fikk 6000 kroner i støtte av STUI til dette prosjektet. Banen hadde ikke kunstis, men for pengene fikk dem på dugnad satt opp vant og lys. Det var ikke lett å drive en bane med kun naturis, men allerede den første sesongen ble en del kamper spilt på banen. Banen ble holdt ved like fram til sesongen 63/64, men lenge før det hadde selv de største entusiastene innsett at det ikke var mulig å drive hockey på naturis. Da startet planene for en kunstisbane.
Planer og modeller
Norges første kunstisflate var allerede på plass på Jordal i 1952, mens det i Sverige allerede var mange, mange kunstisflater. Planer og modeller for en kunstishall ble lagt fram på et utvidet styremøte i oktober 1960. På årsmøtet senere samme år ble planene presentert. Deretter fikk en komitè fullmakt til å fortsette arbeidet med å få planlagt, finansiert og reist en overbygget kunstisbane. Komitèen engasjerte en arkitekt og en sivilingeniør og la så fram en bygningsmessig og arkitektonisk utforming av ishallprosjektet. En 10 mål stor tomt ved siden av fotballbanen til Sparta sikret dem seg også.
Arbeidene starter
1. april 1961 ble innkomne anbud åpnet på Spartas klubbhus. Som hovedentreprenør ble Betong-Anlegg valgt. Anbudet lød på 2 millioner kroner. Da hallen stod ferdig lød hele prislappen på 2,6 millioner. Fra 1. april 1961 og fram til 13. juni 1962 ble det gjort flere vedtak i forskjellige instanser, og 13. juni 1962 ble forberedende arbeider satt i gang på tomten på Brevik. 18. oktober 1963 var Sparta Amfi klar til å åpnes.
Kongelig åpning
På åpningen var Hans Kongelige Høyhet kronprins Harald til stede og Norge hadde fått sin første innendørs ishall. Sparta Amfi har opp gjennom årene hatt en variabel tilskuerkapasitet. Det har vært over 6000 mennesker inne i Sparta Amfi, men det var på den tiden hvor det var kun to felt med sitteplasser. I dag er det fem felt med sitteplasser som gir plass til ca. 1600 tilskuere. Hallens tilskuerkapasitet er derfor redusert til 4000. Sparta Amfi benyttes flittig av mange gjennom hele den islagte sesongen. Isen er som regel på plass tidlig i august og ligger til et stykke ut i mars. Ved siden av IHK Sparta Sarpsborg, står også Borgen Ishockeyklubb, Varteig Ishockey Klubb og Kråkene IL oppført med Sparta Amfi som hjemmebane. Ved siden av dette benytter også bandyklubben i Sarpsborg Sparta Amfi før det kommer is på Sarpsborg Stadion og bedriftsidretten bruker Sparta Amfi til hockey-pockey. Ved siden av dette er Sparta Amfi også hyppig besøkt av skoler på dagtid. Det er ingen tvil om at Sparta Amfi har en viktig misjon her i byen.
Ungdomshallen
Allerede rundt 1990 begynte folk i Sparta-systemet å tenke på å utvide den opprinnelige arenaen med ytterligere èn isflate. Modellene og løsningene var mange og etter hvert landet man på et konsept hvor man valgte å bygge en ny hall inntil den gamle. I utgangspunktet skulle den nye hallen bygges på sydsiden av Sparta Amfi, men protester fra naboene førte til at den i stedet ble bygget på den østre kortsiden. Hallen stod ferdig i januar 2007.
I tillegg til den nyte isflaten har Hafslund Ungdomshall, som er det offisielle navnet på hallen, også gjort det mulig å bygge topp moderne VIP-losjer i hovedhallen.
Man har også funnet plass til en ny kafeteria, en treningssal for Sparta og Enger Fysioterapi / Institutt for manuellterapi.
I hovedhallen har den gamle vip-tribunen på baksiden av spillerboksene blitt oppgradert med nye stoler.
De siste årene har også garderobeanleggene fått en ansiktsløftning og A-lagsgarderoben fremstår topp moderne, med egen avdeling hvor spillerne treffer pressen etter kampene.