Foto: Jon A. Johansen

Henrik #69

Hver måned vil Henrik Malmström dele sine tanker om Sparta og noe annet. Her er andre spalte fra #69. 

Hei hockeyvenner!

En måned har allerede gått og det er tid for en ny spalte. Denne gang blir det fokus på hjemmekampen mot Stjernen den 6 oktober da jeg fikk æren av og hylles, Spartas prestasjoner siden siste spalte og 1-kroneskampen.

Tusen takk

Lørdag den 6 oktober var det derbykamp mot Stjernen, men også en kveld hvor jeg fikk æren av å bli hyllet før kampen. Det er noe man som en spiller ikke forventer, derfor er jeg utrolig takknemlig og ydmyk mot Sparta for att jeg fikk oppleve den hyllesten.

Det var en dag og kveld med masse herlige minner, møte og følelser, som jeg fikk dele med mamma og pappa, gode venner og hele Sparta familien.
Det var et sterkt øyeblikk å stå på isen og se filmen på jumbotronen og føle varmen fra alle på tribunen. Jeg fikk bite meg i leppen flere ganger. Det er et minne som kommer til å være der resten av livet mitt.

Det har vært 10 fantastiske år i Sparta og Sarpsborg. NM-gull, 2 seriegull, over 500 kamper i den vakre blå/hvite drakta, masse fantastiske møter med mennesker i og utenfor hockeymiljøet, Ellie og Leo har kommet til verden, jeg og Lina har giftet oss, vi har kjøpt hus og vi har fått venner for livet. Dere skjønner, hvordan kan jeg/vi ikke elske 10 år som gitt oss så mye av alt.

Jeg vil takke for 10 uforglemmelige år:

TUSEN TAKK til Sparta som klubb for det miljø dere tilbyr og måten som dere har tatt hånd om meg og vår familie gjennom alle år. Ellie og Leo er Spartanere, de elsker Spartamiljøet og iblant føles det som om det var tøffere for dem at jeg sluttet enn for meg selv. Men, de er fortsatt i Amfi`n frekvent.

TUSEN TAKK til alle trenere, ledere og ledelse for den tid og kraft dere har lagt ned for å drive klubben fremover og skape best mulige forutsetninger for oss spillere. Noen perioder har vært tøffere enn andre disse 10 årene, men stort sett er ånden i Sparta bra og vi spillere har det veldig bra.

TUSEN TAKK til støtteapparatet rundt laget for den utrolige jobb dere legger ned for at vi spillere skal kunne prestere maksimalt på isen hver dag. Alle  dere gjør dette på en frivillig basis og det er utrolig beundringsverdig. Jeg tror ikke folk skjønner hvor mye tid dere legger ned bare for å hjelpe klubben og oss spillere. Med fare for å glemme noen under alle årene så nevner jeg ingen ved navn, men dere vet hvilke dere er. Jeg kan være en millimetermann iblant så dere har vært uvurderlige for meg. Jeg tar meg av hatten og bukker i støvet!

TUSEN TAKK til alle frivillige for at dere stiller opp og gjør det mulig å drive Sparta som forening. Uten dere så hadde ikke Sparta vært til. Jeg vet at dere gjør det av kjærlighet til klubben og dere skal vite at klubben setter enorm pris på den kjærligheten og det går begge veier.

TUSEN TAKK til alle spillere som jeg hatt gleden av å få spille med under årene i Sparta. Dere har gjort at hockeyhverdagen min har vært en stor glede.  Garderobekulturen i Sparta er unik. Alle som kommer hit finner sin plass og blir en del av gruppen på et naturlig sett. Under alle disse årene så er det kun noen få som ikke har funnet sin plass og det er utrolig imponerende. Som for så mange andre spillere som legger opp så savner jeg medspillerne og garderoben, aller mest  Spartagarderoben.

TUSEN TAKK til publikum for at dere gitt meg «gåsehud» ved hver hjemmekamps-intro. Dere er kravstore ,men det skal dere kunne være i en klubb som Sparta. Som spillere i Sparta har vi enda større krav på oss selv.

Når det er 2500 + på tribunen i Amfi `n så finnes det ingen ishall i dette landet som er i nærheten når det gjelder stemning og trøkk! Deres engasjement og patriotisme føles hele veien ned på isen. Når dere kommer sammen så gjør det en veldig stor forskjell for guttene, HUSK det!
Hjemmekamp i Amfi`n med dere, er også en ting jeg savner, masse.

TUSEN TAKK elskede supportere. Dere er der alltid for oss. Støtter, synger og klapper i med- og motgang kledd i blått og hvitt. Ordner bussreiser for å gi støtte også på bortebane. Jeg kommer aldri til å glemme min første sesong i Sparta 08/09 under finalene inne på Jordal når hele borte hjørnet og kortsiden var blå og hvit. 1500 fantastiske Spartafans, det et enda et minne som sitter der for evig tid.
Dere har alltid behandlet meg med veldig respekt og jeg håper dere føler det samme. 10 år med blå bobler før hver hjemmekamp gjør noe med deg. Jeg kommer å savne den stunden og jeg kommer å savne dere!
Fortsett å støtte som alltid!

TUSEN TAKK til mamma, pappa og storebror Fredrik. Jeg vet at jeg ikke trenger takke dere, det har vært en selvfølge for dere, men ikke en selvfølge for meg. Den støtte, trygghet og kjærlighet dere har gitt meg fra første stund til nå går ikke an å beskrive med ord. Dere har en stor del i at jeg er den jeg er og har alltid vært der for meg.

TUSEN TAKK til Lina, Ellie og Leo. Å leve med en idrettsmann er ikke alltid det enkleste. Mye tid borte på kvelder, planlegging uti fra kamp -og treningskjema, nesten ingen helger ledig fra august til april og iblant en hverdag som blir påvirket av resultat og prestasjon. Men under disse 13 årene sammen har Lina aldri klaget. I stedet har hun støttet meg og vist forståelse. Jeg har prøvd å ikke ta med meg hockeyen hjem, men iblant har det vært vanskelig. Lina har fått ta et større ansvar på hjemmefronten som om det var det mest naturlige i verden.

Ellie og Leo har hjulpet å holde hockeyen på litt avstand innimellom, for dem har jeg jo vært pappa Henrik, og ikke Hockey Henrik. Det har vært gull verdt.
Lina, Ellie og Leo jeg elsker dere og nå får dere mer tid med mannen og pappaen deres.

 

LES OGSÅ: Henrik #69 (første spalte) 

 

Fortsatt mye positivt

Siden forrige spalte har Sparta over lag fortsatt å levere gode prestasjoner og resultat. Kampene mot Vålerenga hjemme og Stavanger borte er vel dem som positivt stikker ut mest. Synes de fortjente poeng hjemme mot Storhamar også. Den ene kampen som vært riktig dårlig er Lillehammer borte, da resultat og prestasjon var helt fraværende. Men sånne kamper kommer, det viktigste er å komme tilbake så raskt som mulig. Det gjorde Sparta i kampen etter mot Vålerenga.

Med den gode treningshverdagen som Sjur, Anders og Sten Gunnar legger opp til, så tror jeg tiden taler for Sparta. Tålmodighet og gode vaner pleier å gi gode prestasjoner over tid og da også bra resultater. Jeg er innom og ser på deler av treninger iblant og det ser veldig bra ut. Bra fart, fokus og intensitet. Jeg vet også at trenerteamet er opptatt av detaljer og gode forberedelser. De gjør alt de kan for å forberede laget best mulig før hver trening og kamp. Det er også faktorer som over tid vil gi en positiv betydning.

Denne gangen ønsker jeg å fremheve tre spiller siden siste gang jeg skrev:

Jens Kristian Lillegrend, 21 år og ekte Spartagutt, holdt nullen i over 3 kamper i strekk. WOW! 10 kamper, 1,76 GAA og 93%. Hvilken herlig utvikling Jens har hatt over de siste 2,5 sesongene. Men, som han har jobbet for det. For 3 år siden bestemte Jens seg for at bli eliteidrettsmann, han var villig til å betale prisen for å bli så bra han overhodet mulig. Hodet og psyket er og har alltid vært hans styrke. For 3 år siden begynte han reisen mot å bli eliteidrettsmann rent fysisk også. Jens er nå blodseriøs, målbevisst, topptrent og med et utrolig kamphode.

Jeg vet også at han har sett opp til og blitt inspirert av Samuel siden han kom til Sparta for snart 2,5 år siden. Samuel som allerede da var det som Jens nå blitt, en fantastisk keeper og en seriøs eliteidrettsmann. Samuel og Jens har et godt samarbeid og en fin relasjon til tross for at de konkurrerer, det tror jeg er en veldig styrke. Sparta har uten tvil seriens beste keeperpar.

Emil Martinsen Lilleberg, 17 år og ekte Spartagutt. Emils fremfart på isen kan jo ingen har misset. Med det hodet så kan gutten (ja, han er fortsatt gutt) gå så langt som mulig. Han er totalt uredd, og spiller ingen rolle om det er Patrick Thoresen, Tobias Lindström eller Martin Rønnild, ingen går sikker når Emil er på isen. Den harde pucken skremmer han heller ikke, går mer enn gjerne ned og dekker skudd med alle kroppens deler. Disse egenskapene kombinert med en stor forståelse for spillet ishockey gjør at Emil, hvis han fortsetter sin utvikling, kan få en lang og fremgangsrik karriere.

Han elsker å konkurrere og er villig til å betale enn høy pris for å nå langt. Til alle dere i Sparta som vill bli hockeyspillere, se og lær av Emil, hvordan han tar seg an utfordringen for å slå seg inn på A-laget.

Martin Grönberg, spilleren å lene seg mot. Jeg synes Martin har vært god hele sesongen, men i oktober løsnet produksjonen også. I utgangspunktet så er Martin en solid toveissenter som alltid gjør en stor jobb for laget, kanskje mer defensiv enn offensiv. Han er en spiller å stole på i alle spillets faser. Jeg skal være ærlig å si at jeg hadde ingen større forventninger på produksjon fra Martin, men jeg visste at han skulle hjelpe laget på mange andre måter, derfor er det ekstra gøy at han produserer også.
Martin har en utrolig fin holdning til sin idrett og gjør alt for å bli så bra han overhodet kan. Pass på og nyt av Martin, for med hans alder, ambisjon og utviklingspotensial så tror jeg, dessverre for Sparta, at han er tilbake i Sverige om et år eller to.

Nå kommer det et opphold på to uker hvor laget kan trene godt, få tilbake skadede spillere og noen får landslagserfaring. Jeg ønsker alle landslagsspillere lykke til!

Enkroneskampen

Hvilken herlig kamp og kveld det ble foran 3724 tilskuere, med en fantastisk 3-2 seier mot Enga. Smaker alltid like godt. For meg var det mye som ble bekreftet i samband med denne kampen. I og rundt Sparta finnes dugnadsånd, engasjement, hockeyinteresse, publikumsgrunnlag, samarbeidsmuligheter mm.
Jeg var selv med i en gruppe sammen med Gry Jonassen, Line Holth, Espen Kamperhaug, Renè Bøe og Mats Weberg som skulle prøve å fylle Amfi`n og få ut mest mulig av enkroneskampen. Først vil jeg bare si at jeg ble imponert av den jobb som alle disse gjorde, et utrolig engasjement og hjerte for klubben vår.

Men når du er involvert i noe som dette så skjønner du hvor mange andre som også er glad i klubben. De som støtter med kroner eller ører, de som tar seg tid og kraft for å få så mange som mulig til Amfi`n gjennom utdeling av billetter til arbeidskamerater, venner og nærstående, dem som jakter «øresbidragere», juniorspiller som stiller opp, A-lagsspillere som stiller opp eller mannen/kvinnen i gaten som plutselig går på kamp. En kamp som dette forener virkelig klubben og byen vår. Den legger opp til dugnadsånd fra alle, engasjement, hockeyinteressen våkner, og viser at det finnes muligheter til å fylle hallen og ikke minst samarbeid mellom Elite og bredde.

Sammen er vi sterke, det viser et arrangement som dette. 3724 er veldig bra, men ikke godt nok. Nå skal vi tenke til og gjøre noen ting litt bedre så klarer vi 3950 og full Amfi neste sesong!! Da er vi på Spartanivå, d v s det vi har mulighet til å klare til 100%, skal vi klare!

 

Neste gang tenkte jeg komme innom det aktuelle temaet, antall importer i Get-ligaen. Blir også noen tanker om hvordan et opphold, som det Sparta har nå, sett ut ifra en spiller-og trenerperspektiv.

Takk for at du tok deg tid. Vi sees i Amfi`n! =)

Sparta. Alltid. Uansett.

Henrik#69